Bokmålsordboka
fokk 1
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fokk | fokken | fokker | fokkene |
| hunkjønn | ei/en fokk | fokka | ||
| intetkjønn | et fokk | fokket | fokk | fokkafokkene |
Opphav
fra nederlandsk eller lavtysk , opprinnelig ‘trekker’Betydning og bruk
- på seilskute: nederste råseil på frammasten
- på vanlig seilbåt: trekantet seil mellom masten og baugen