Bokmålsordboka
dun
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dun | dunen | dun | dunene |
| hunkjønn | ei/en dun | duna | ||
| intetkjønn | et dun | dunet | dunadunene | |
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dun | dunen | dun | dunene |
| hunkjønn | ei/en dun | duna | ||
| intetkjønn | et dun | dunet | dunadunene | |