Bokmålsordboka
årsak
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en årsak | årsaken | årsaker | årsakene |
| hunkjønn | ei/en årsak | årsaka | ||
Opphav
norrønt órsǫk, fra lavtysk orsake; samme opprinnelse som tysk Ursache, egentlig ‘opprinnelig sak’Betydning og bruk
noe som er nødvendig for at noe annet skal inntreffe, grunn, forutsetning, foranledning, beveggrunn, opphav
Eksempel
- være årsak til en ulykke;
- skje av ukjente årsaker;
- finne årsaken til noe;
- gi en årsak til å føle seg engstelig;
- oppfatte Gud som alle tings årsak;
- ingen årsak – brukes som svar på en takk eller en unnskyldning