Bokmålsordboka
dualis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dualis | dualisen | dualiser | dualisene |
Uttale
duaˋlis eller duaˊlisOpphav
av latin duo ‘to’Betydning og bruk
i noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Eksempel
- norrønt har dualis