Bokmålsordboka
skyting
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skyting | skytingen | skytinger | skytingene |
| hunkjønn | ei/en skyting | skytinga | ||
Betydning og bruk
- det å skyte (1)
Eksempel
- berømme skytteren for god skyting
- som etterledd i ord som
- baneskyting
- bueskyting
- skiskyting
- det å drepe ved å skyte (2)
Eksempel
- drap ved skyting