Bokmålsordboka
triangulering
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en triangulering | trianguleringen | trianguleringer | trianguleringene |
| hunkjønn | ei/en triangulering | trianguleringa | ||