Bokmålsordboka
drett
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en drett | dretten | dretter | drettene |
intetkjønn | et drett | drettet | drett | drettadrettene |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en drett | dretten | dretter | drettene |
intetkjønn | et drett | drettet | drett | drettadrettene |