Bokmålsordboka
turski
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en turski | turskien | turskiturskier | turskiaturskiene |
| hunkjønn | ei/en turski | turskia | ||
Betydning og bruk
noe bred og kraftig skitype til turbruk