Bokmålsordboka
dokumentere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dokumentere | dokumenterer | dokumenterte | har dokumentert | dokumenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dokumentert + substantiv | dokumentert + substantiv | den/det dokumenterte + substantiv | dokumenterte + substantiv | dokumenterende |
Opphav
fra middelalderlatin; av dokumentBetydning og bruk
bevise, stadfeste (med dokumenter)
Eksempel
- dokumentere en påstand;
- kan det dokumenteres?