Bokmålsordboka
dokk 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dokk | dokken | dokker | dokkene |
hunkjønn | ei/en dokk | dokka | dekker | dekkene |
ei/en dokk | dokker | dokkene |
Opphav
norrønt dǫkk ‘vannhull’Betydning og bruk
rundaktig søkk (2, 1)
Eksempel
- en dokk i snøen