Bokmålsordboka
distinksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en distinksjon | distinksjonen | distinksjoner | distinksjonene |
Opphav
fra latin; av distingvereBetydning og bruk
- skille (1, begrepsforskjell
Eksempel
- fine distinksjoner;
- det er en distinksjon mellom ‘mystikk’ og ‘mystisisme’
- merke som angir grad (1, 2)
Eksempel
- obersts distinksjoner