Artikkelside

Bokmålsordboka

diatomé, diatome

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en diatome	diatomeen	diatomeer	diatomeene
en diatomé	diatomeen	diatomeer	diatomeene
en diatomé	diatoméen	diatoméer	diatoméene

Uttale

diatomeˊ

Opphav

fra gresk ‘gjennomskåret’

Betydning og bruk