Nynorskordboka
åreveng
substantiv hankjønn
årevenge, årevengje
substantiv hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein åreveng | årevengen | årevengar | årevengane |
årevenger | årevengene | |||
hokjønn | ei årevenge | årevenga | ||
ei årevengje | årevengja | årevengjer | årevengjene |
Opphav
av åre (2Tyding og bruk
- i fleirtal: orden av klassa insekt som femner om individ (m a bier, kvefs, maur) med heil omskaping, bitande munndelar og to par tynne, hinnevorne venger med eit forgreina nett av årer (jf II år 8);Hymenoptera
- i eintal: insekt av ordenen årevenger;sjå åreveng 1