Nynorskordboka
ynskje, ynske 2, ønskje, ønske 2
ynskja, ynska, ønskja, ønska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ønskaå ønske | ønsker | ønskte | har ønskt | ønsk! |
| å ønskjaå ønskje | ønskjer | |||
| å ynskaå ynske | ynsker | ynskte | har ynskt | ynsk! |
| å ynskjaå ynskje | ynskjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ønskt + substantiv | ønskt + substantiv | den/det ønskte + substantiv | ønskte + substantiv | ønskande |
| ønskjande | ||||
| ynskt + substantiv | ynskt + substantiv | den/det ynskte + substantiv | ynskte + substantiv | ynskande |
| ynskjande | ||||
Opphav
norrønt ǿskja, ýskja; innverknad frå lågtysk wunschenTyding og bruk
- ha lyst til eller lyst på;gjerne vilje;lengte etter
Døme
- ynskje seg noko til jul;
- ho ynskte å få ein slutt på det;
- eg skulle ynskje det kom litt regn no
- ha ynske om for ein annan
Døme
- eg ynskjer at det skal gå deg godt;
- dei ynskte kvarandre god jul