Nynorskordboka
verve
verva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vervaå verve | vervar | verva | har verva | verv!verva!verve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| verva + substantiv | verva + substantiv | den/det verva + substantiv | verva + substantiv | vervande |
Opphav
frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’Tyding og bruk
- knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
Døme
- partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
- rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat
Faste uttrykk
- verve segmelde seg til militærteneste