Nynorskordboka
versere
versera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verseraå versere | verserer | verserte | har versert | verser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| versert + substantiv | versert + substantiv | den/det verserte + substantiv | verserte + substantiv | verserande |
Opphav
av latin versari ‘vende seg’, av vertere ‘vende’Tyding og bruk
- vere i omløp
Døme
- det verserer mange historier om Ivar Aasen
- i jus: vere til behandling i rettssystemet
Døme
- saka verserer i retten