Nynorskordboka
bry 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bry | bryr | brydde | har brydd | bry! |
| har brytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brydd + substantiv | brydd + substantiv | den/det brydde + substantiv | brydde + substantiv | bryande |
| brytt + substantiv | ||||
Opphav
av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brurTyding og bruk
forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
- kan eg bry deg litt?
- er dette noko å bry hjernen med?
- vere brydd med noko
Faste uttrykk
- bry seg medvise interesse for;
umake seg med- ho har det for travelt til å bry seg med dette
- bry seg om
- vere interessert i
- ingen brydde seg om dette
- vere glad i
- dei bryr seg om kvarandre
- ta omsyn til
- det er ikkje noko å bry seg om
- bry seg
- blande seg inn i utrengsmål
- ikkje bry deg!
- vise omsorg;
gripe inn- det nyttar å bry seg;
- folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
- godt å sjå at folk bryr seg