Nynorskordboka
velling
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein velling | vellingen | vellingar | vellingane |
| hokjønn | ei velling | vellinga | ||
Opphav
norrønt vellingr m; av velle (1Tyding og bruk
- suppe av gryn eller mjøl kokt i mjølk eller vatn
Døme
- velling med flatbrød til
- flytande masse
Faste uttrykk
- gjere/lage veg i vellingagjere noko raskt og effektivt;
få fart i ting