Nynorskordboka
vektig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vektig | vektig | vektige | vektige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| vektigare | vektigast | vektigaste |
Opphav
frå lågtysk; av vekt (1)Tyding og bruk
- som har den eller den vekta i høve til ein standard
Døme
- overvektig;
- undervektig
- i overført tyding: tungtvegande;overtydande
Døme
- eit vektig argument