Artikkelside

Nynorskordboka

veiv

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei veiv	veiva	veiver	veivene

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

sveiv (1
(rettvinkla) utbøying på veivaksling