Nynorskordboka
vegetarianar, vegetar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vegetar | vegetaren | vegetarar | vegetarane |
| ein vegetarianar | vegetarianaren | vegetarianarar | vegetarianarane |
Opphav
frå engelsk, av vegetable ‘urt, grønsak’; same opphav som vegetabilTyding og bruk
person (eller dyr) som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt
Døme
- han vart vegetarianar i tenåra;
- denne retten høver for både kjøtetarar og vegetarianarar