Artikkelside

Nynorskordboka

verb

kløyvd infinitiv: vega

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å vegaå vege	veg	vog	har vege	veg!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
vegen + substantiv	vege + substantiv	den/det vegne + substantiv	vegne + substantiv	vegande

norrønt vega

finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
Døme
- helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
- vege slaktet;
- vege seg;
- ho vog opp 5 kg poteter
ha ei viss vekt;
tyngd (1)
Døme
- pakka veg 2 kg;
- vege over 70 kg
i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
Døme
- hennar meining veg tungt;
- alle føremonene vog opp denne ulempa
i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
tenkje nøye gjennom noko
Døme
- vege fleire omsyn mot kvarandre;
- han vog for og imot tilbodet
korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
gje vekttal (2);
jamfør vekte (2)
liggje ustøtt
Døme
- stokken ligg og veg

bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege opp for
motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
kompensere (3) for
lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko;
jamfør vege orda sine på gullvekt