Nynorskordboka
vasall
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vasall | vasallen | vasallar | vasallane |
Opphav
gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’Tyding og bruk
- i mellomalderen: person som vart gjeven privilegium av ein konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær teneste
Døme
- arbeisplassen behandlar vanlege tilsette som vasallar
Døme
- Sovjet med tilhøyrande vasallar