Nynorskordboka
varsam
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| varsam | varsamt | varsame | varsame |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| varsamare | varsamast | varsamaste |
Opphav
av var (3Tyding og bruk
som blir gjort roleg, still og med lite utslag;
Døme
- ein varsam mann;
- vere varsam med elden;
- gjere ei varsam retting i manuskriptet
- brukt som adverb:
- handsame noko varsamt;
- gå varsamt fram
Faste uttrykk
- fare varsamt medhandsame forsiktig
- vi må fare varsamt med naturen