Nynorskordboka
uviss
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uviss | uvisst | uvisse | uvisse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| uvissare | uvissast | uvissaste |
Tyding og bruk
- som tvilar eller nøler;tvilande, tvilrådig
Døme
- vere uviss på seg sjølv;
- vere uviss på kva ein skal gjere;
- bli ståande uviss framfor døra
- som ein ikkje kan vite noko om;
Døme
- framtida er uviss;
- det er uvisst korleis det går