Nynorskordboka
utstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstå | utstår | utstod | har utstått | utstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utstått + substantiv | utstått + substantiv | den/det utståtte + substantiv | utståtte + substantiv | utståande |
Opphav
som II ståTyding og bruk
- halde ut, tole, fordra
Døme
- eg kan ikkje utstå den fyren
- bli utsett, vente
Døme
- dette kan utstå til i morgon