Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

utfart

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein utfartutfartenutfartarutfartane
hokjønnei utfartutfartautfarterutfartene

Tyding og bruk

  1. ferdsle ut
    Døme
    • det var stor utfart frå byen før helga
  2. Døme
    • vere med på ein utfart