Nynorskordboka
umogeleg, umogleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
umogeleg | umogeleg | umogelege | umogelege |
umogleg | umogleg | umoglege | umoglege |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
umogelegare | umogelegast | umogelegaste |
umoglegare | umoglegast | umoglegaste |
Tyding og bruk
Faste uttrykk
- fysisk umogelegikkje mogleg (ut frå naturlovene)
- gjere seg umogelegarbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast (i tenesta)