Nynorskordboka
umak, umake 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein umak | umaken | umakar | umakane |
| ein umake | |||
Opphav
norrønt úmak, úmaki;; frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- dette blir umak for deg;
- spare seg den umaken;
- det er umaken verdt
Faste uttrykk
- gjere seg umak medrøyne seg;
anstrengje seg - spilt umakbortkasta arbeid