Nynorskordboka
ulasteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ulasteleg | ulasteleg | ulastelege | ulastelege |
Tyding og bruk
- som ikkje kan lastast (2;som ikkje kan kritiserast eller klandrast;
Døme
- han snakkar ulasteleg fransk;
- ingen er ulasteleg;
- ho er ulasteleg i den saka
- særleg brukt om utsjånad eller klede: pen og ordentleg;i samsvar med regelverket
Døme
- påkledninga var ulasteleg