Nynorskordboka
tyngje 2, tynge 2
tyngja, tynga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tyngaå tynge | tynger | tyngde | har tyngt | tyng! |
| å tyngjaå tyngje | tyngjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tyngd + substantiv | tyngt + substantiv | den/det tyngde + substantiv | tyngde + substantiv | tyngande |
| tyngjande | ||||
Opphav
norrønt þyngja; jamfør tungTyding og bruk
- vere eller gjere tung;trykkje ned med tyngd
Døme
- snøen tyngde ned taket;
- børa tyngjer meg så
- vere til møde eller plage for;kvile tungt på;plage, nage
Døme
- alderen tyngjer meg;
- ansvaret tyngjer;
- kva er det som tyngjer deg?
- vere tyngd av alvoret
- brukt som adjektiv:
- tyngjande plikter;
- tyngjande skattar
- gjere noko vanskeleg (å følgje med i)
Døme
- dei mange tala tyngjer framstillinga