Artikkelside

Nynorskordboka

tur 2

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein tur	turen	turar	turane

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme

det skiftar med tur og utur;
dei hadde tur som vann;
ha tur i spel;
ha tur hos jentene