Nynorskordboka
trøyste 1
trøysta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trøystaå trøyste | trøystartrøyster | trøyste | har trøyst | trøyst! |
trøystar | trøysta | har trøysta | trøyst!trøysta!trøyste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trøyst + substantiv | trøyst + substantiv | den/det trøyste + substantiv | trøyste + substantiv | trøystande |
trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | den/det trøysta + substantiv | trøysta + substantiv |
Opphav
norrønt treysta, av traust; same opphav som trøyste (2Tyding og bruk
ha mot til, våge
Døme
- ikkje trøyste å gå lenger;
- ikkje trøyste seg til å fare