Nynorskordboka
trygding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei trygding | trygdinga | trygdingar | trygdingane |
Tyding og bruk
- ordning der ein person (trygdingstakar) betaler inn regelfaste summar (trygdingspremie) til ein institusjon (trygdelag) mot å få ei avtalt utbetaling som vederlag i visse framtidige tilfelle (til dømes ved skade, ulykke, dødsfall, alderdom eller anna);
- ansvarstrygding;
- branntrygding;
- livstrygding;
- ulykkestrygding;
- trygding av innbu;
- teikne ei trygding
- få utbetalt trygdinga