Nynorskordboka
tog
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tog | toget | tog | toga |
Opphav
av lågtysk tochTyding og bruk
- følgje (av personar) som går eller reiser i følgje i ei viss retning og med eit visst føremål
Døme
- gå i tog
- som etterledd i ord som
- demonstrasjonstog
- inntog
- fakkeltog
- krosstog
- syttandemaitog
- triumftog
- transportmiddel av samankopla jarnbanevogner (trekte av eit lokomotiv)
Døme
- når går toget?
- ta toget;
- toget til Voss blir sett opp i spor 4
- som etterledd i ord som
- lokaltog
- godstog
- passasjertog
Faste uttrykk
- det går fleire togdet kjem fleire sjansar
- toget har gåttdet er for seint