Nynorskordboka
tippe 4
tippa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tippaå tippe | tippar | tippa | har tippa | tipp!tippa!tippe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tippa + substantiv | tippa + substantiv | den/det tippa + substantiv | tippa + substantiv | tippande |
Opphav
av tips (2Tyding og bruk
- føreslå eller tenkje seg utfallet av noko på førehand;
Døme
- tippe utfallet av rettssaka;
- eg tippar du kjem til å angre
- delta i tippekonkurranse
Døme
- tippe ein nordmann som vinnar;
- tippe på heimelaget