Artikkelside

Nynorskordboka

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein tillittillitentillitartillitane
hokjønnei tillittillitatillitertillitene

Opphav

norrønt tillit n ‘syn, omsyn, vørdnad’, av norrønt líta ‘sjå’; samanheng med lite (2 og lit (1

Tyding og bruk

det å lite på, trøyste seg til;
Døme
  • ha (full) tillit til noko(n);
  • syne tillit