Artikkelside

Nynorskordboka

tidtrøyte

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tidtrøytetidtrøytettidtrøytetidtrøyta

Opphav

av norrønt þreyta, opphavleg ‘få til å tryte (4, ta slutt’

Tyding og bruk

noko ein driv med for å få tida til å gå;
noko ein kortar tida med;
Døme
  • eg har kryssord til tidtrøyte