Nynorskordboka
tenor
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tenor | tenoren | tenorar | tenorane |
Opphav
gjennom fransk og tysk; av italiensk tenoreTyding og bruk
- mannsrøyst som ligg høgt oppe på toneskalaen;
Døme
- han hadde ein praktfull tenor;
- syngje med ein lys og mjuk tenor
- tenorrøyst i opera, kor eller liknande
Døme
- syngje tenor
- songar (1) med tenor (1)
Døme
- ein italiensk tenor
- instrument i same toneleie som tenor (1);jamfør tenorhorn, tenorsaksofon