Nynorskordboka
særs
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| særs | særs | særs | særs |
Opphav
eigenleg genitiv av sær (1Tyding og bruk
- som merkjer seg ut;
Døme
- ikkje vise noka særs glede over tiltaket;
- det er alltid noko særs med dei
- brukt som adverb: i høg grad, svært, uvanleg
Døme
- avlinga var særs bra i år;
- vere særs uheldig
Faste uttrykk
- særs godtom eldre forhold: beste skulekarakter;
forkorta Sg - særs tilfredsstillandekarakteren særs godt