Artikkelside

Nynorskordboka

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
sær	sært	sære	sære

Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativ	superlativ ubunden form	superlativ bunden form
særare	særast	særaste

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

som merkjer seg ut;
eigen, rar;
spesiell
Døme
- det var eit sært tilfelle;
- ha sære meiningar;
- vere sær av seg
vanskeleg og gjere til lags;
furten, grinete
Døme
- vere sær og vanskeleg
brukt som adverb: for seg sjølv;
særskilt, utskilt
Døme
- eg kan ikkje få det sær;
- leggje noko sær