Nynorskordboka
stylte 2
stylta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styltaå stylte | styltar | stylta | har stylta | stylt!stylta!stylte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stylta + substantiv | stylta + substantiv | den/det stylta + substantiv | stylta + substantiv | styltande |
Tyding og bruk
gå (som) på stylter
Døme
- stylte i veg på høghæla sko
Faste uttrykk
- stylte seg oppvere på ein unaturleg og tilgjort måte;
jamfør oppstylta