Nynorskordboka
strå 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit strå | strået | strå | stråa |
Opphav
norrønt stráTyding og bruk
- (avriven og tørka) stengel av gras eller halvgras
- grasstrå;
- halmstrå;
- høystrå;
- tyggje på eit strå
- eit tak av strå;
- byggen var kort i strået
Faste uttrykk
- dra strå omdra lodd om (noko)
- dra, trekkje det kortaste, lengste stråetvere den som taper, vinn
- eit strå kvassarelitt betre
- høgt på stråmed plass høgt oppe; med høg sosial stilling