Nynorskordboka
storme
storma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stormaå storme | stormar | storma | har storma | storm!storma!storme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| storma + substantiv | storma + substantiv | den/det storma + substantiv | storma + substantiv | stormande |
Opphav
av stormTyding og bruk
- blåse sterkt
Døme
- det regna og storma
- vere i sterkt opprør eller konflikt med seg seg sjølv eller andre
Døme
- kjenslene storma i han;
- det stormar ute i verda
- springe eller flytte seg fort;fare, renne;skunde
Døme
- storme av garde;
- publikum storma ut på bana
- ta med stormåtak;ta med makt
Døme
- storme stillingane til fienden;
- politiet storma det okkuperte huset;
- publikum storma sperringane
Faste uttrykk
- storme fram
- kome seg raskt fram til noko
- publikum storma fram til scena
- få rask utbreiing eller framgang
- partiet stormar fram på meiningsmålingane
- storme rundtvere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt
- det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
- eg står trygt når det stormar rundt meg