Nynorskordboka
stikke 2
stikka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stikkaå stikke | stikk | stakk | har stukke | stikk! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stukken + substantiv | stukke + substantiv | den/det stukne + substantiv | stukne + substantiv | stikkande |
Opphav
av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, stickenTyding og bruk
- drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
Døme
- stikke ein gris;
- stikke kniven i ein;
- stikke spaden i jorda;
- stikke ein med noko;
- stikke ein ned;
- stikke hol på noko;
- stikke seg på ei nål;
- myggen stakk og fisken beit;
- sola stakk – sola varma intenst
- i presens partisipp:
- mørke, stikkande auge
- få brå hugrørsle
Døme
- kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
- kjenne ei brå smerte
- det stakk i tanna;
- stikke i kopar – gravere;
- putene var stukne med gulltråd – broderte
- i kortspel:
Døme
- stikke tiaren med kongen;
- stikk den – òg: prøv å slå
- i ballspel: råke med ballen
- ho var flink til å stikke motspelarane
- i overført tyding:
- her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
- merkje opp
- i faste uttrykk
Faste uttrykk
- stikke av motskilje seg ut (noko)
- stikke avrømme
- stikke innomgjere ein snarvisitt
- stikke seg frambli lagd merke til
- stikke seg unnagøyme seg
- stikke utdrikke opp;
òg: setje lei (med kompass)- stikke ut ein ny kurs;
- stikke (ut) ein veg