Nynorskordboka
spøkefull, spøkjefull
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
spøkefull | spøkefullt | spøkefulle | spøkefulle |
spøkjefull | spøkjefullt | spøkjefulle | spøkjefulle |
Tyding og bruk
Døme
- ein spøkefull person;
- snakke i ein spøkefull tone