Nynorskordboka
spøkjefull, spøkefull
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| spøkefull | spøkefullt | spøkefulle | spøkefulle |
| spøkjefull | spøkjefullt | spøkjefulle | spøkjefulle |
Tyding og bruk
- som har lett for å spøkje (3) og seie morosame ting;
Døme
- ein spøkjefull person;
- snakke i ein spøkjefull tone
- som er meint som spøk
Døme
- ein spøkjefull tale