Nynorskordboka
sprøyte 2
sprøyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprøytaå sprøyte | sprøytarsprøyter | sprøytte | har sprøytt | sprøyt! |
| sprøytar | sprøyta | har sprøyta | sprøyt!sprøyta!sprøyte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprøytt + substantiv | sprøytt + substantiv | den/det sprøytte + substantiv | sprøytte + substantiv | sprøytande |
| sprøyta + substantiv | sprøyta + substantiv | den/det sprøyta + substantiv | sprøyta + substantiv | |
Opphav
av nederlandsk spuiten; omlaga etter spruteTyding og bruk
- sende ut væske i strålar
Døme
- bonden sprøyter frukttrea mot skadedyr;
- han sprøytte måling på huset;
- vatnet vart sprøytt utover åkeren
Døme
- vatnet sprøytte innover dekk
Faste uttrykk
- sprøyte innbidra med;
investere- staten har sprøytt inn millionar i tiltaket