Nynorskordboka
spore 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein spore | sporen | sporar | sporane |
Opphav
norrønt spori; samanheng med spor (1Tyding og bruk
- taggete hjul festa til hælen på ein ridestøvel
Døme
- gje hesten av sporane
- i overført tyding: drivkraft (2), stimulans (2)
Døme
- vere ein spore til auka innsats
- klo på innsida av mellomfoten hos hønsefuglhannar