Artikkelside

Nynorskordboka

spesiell

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
spesiell	spesielt	spesielle	spesielle

Opphav

gjennom tysk, frå fransk special; av latin species ‘art, slag’

Tyding og bruk

særeigen, særleg, særskild

Døme

ha ei spesiell form for humor;
eit spesielt høve;
ha spesielle anlegg for noko;
boka er for spesiell til å bli bestseljar – tek opp eit snevert emne;
han er noko spesiell

som adverb:
- spesielt vil eg takke dei tilsette