Nynorskordboka
spegle
spegla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å speglaå spegle | speglar | spegla | har spegla | spegl!spegla!spegle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spegla + substantiv | spegla + substantiv | den/det spegla + substantiv | spegla + substantiv | speglande |
Tyding og bruk
- syne biletet sitt i ein spegel (1 og 2)
Døme
- landskapet spegla seg i vatnet;
- stå og spegle seg
- gje att eit bilete av
Døme
- sjøen spegla åsane ikring;
- avisene speglar (av) samtida